Se for deg at alle fly står bom stille på Gardermoen. At mobilen mister alt nett. At strømmen forsvinner, betalingsterminalene er døde, og aksjehandelen på Oslo Børs stanser fullstendig. Dette marerittet er nærmere enn vi liker å tenke på.
Meninger
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Forfatter: Erik Hattrem – forsvars og sikkerhetsskribent
Se for deg at alle fly står bom stille på Gardermoen. At mobilen mister alt nett. At strømmen forsvinner, betalingsterminalene er døde, og aksjehandelen på Oslo Børs stanser fullstendig. Dette marerittet er nærmere enn vi liker å tenke på.
Sårbarheten er skremmende enkel: GPS. Verdens viktigste tjeneste har blitt så vanlig at vi tror den er like stabil og tilstedeværende som sola. Men sannheten er en helt annen: GPS er ekstremt sårbart – og de ansvarlige i Norge sitter dørgende stille og håper på det beste.
GPS: USAs gavepakke som kan bli vår verste forbannelse
I flere tiår har verden levd trygt på GPS-signalene fra 31 amerikanske satellitter. I dag er over syv milliarder enheter – alt fra smarttelefoner og biler til det norske strømnettet, nødnettet, mobilmaster og bankterminaler – totalt avhengige av disse svake radiosignalene sendt fra 20.000 kilometers høyde.
Problemet er at GPS-signalet er farlig enkelt å sabotere. En billig signal-jammer bestilt på nett fra Kina, kan enkelt blokkere GPS over store områder. Russland og Kina har allerede bevist at dette er noe de både kan og vil gjøre.
Hva gjør vi da?
Løsningen Norge ikke tør å snakke om
Mens Norge lukker øynene, har amerikanerne selv innsett faren: En fersk rapport fra National Security Space Association slår fast at et GPS-brudd kan sende samfunnet hundre år tilbake i tid. Ingen strøm, ingen handel, ingen kommunikasjon.
Men løsningen finnes allerede: Den heter Broadcast Positioning System (BPS) – og utnytter helt vanlig TV-signaler fra bakken i stedet for satellitter. Mens GPS-signalene kan kuttes med utstyr kjøpt for småpenger, er BPS-signalene ekstremt robuste og praktisk talt umulige å blokkere.
BPS bruker TV-standarden ATSC 3.0, som allerede dekker over 75 prosent av amerikanske husstander. Og nylige tester viser at systemet har imponerende presisjon, langt bedre enn hva kritisk infrastruktur krever i dag.
Sør-Korea, Brasil og India bruker eller tester allerede teknologien. Men i Norge er løsningen fullstendig ukjent og ikke engang diskutert på myndighetsnivå. Vi lever i blind tillit til at USA alltid skal sikre oss.
Hybrid løsning – en idiotsikker kombinasjon
Det mest geniale med BPS er at systemet fungerer perfekt sammen med GPS. En kombinasjon av GPS og BPS vil umiddelbart avsløre manipulering av GPS-signalene, og sikre at infrastrukturen ikke kan tukles med av fremmede makter eller terrorister.
Så hvorfor hører vi aldri om dette?
Svaret er dessverre enkelt: GPS-industrien er big business. Amerikanske satellittleverandører og romindustrien tjener enorme penger og har all interesse av å holde kontrollen. Her hjemme tør ingen å utfordre status quo. I Norge gir det politiske poeng å investere milliarder i nye, spektakulære systemer med festtaler og båndklipping, mens beredskap, redundans og robusthet blir nedprioritert.
Norsk beredskap: Alltid ett steg bak katastrofen
Historien er brutal og tydelig: Vi våkner først når katastrofen allerede har rammet. GPS er selve nervesystemet i Norge anno 2025. Likevel gambler vi som om risikoen ikke eksisterer.
Men løsningen er faktisk allerede på plass: Vi har et landsdekkende TV-sendernett i Norge. Kompetansen er også tilgjengelig for å sende tids- og posisjonssignaler sammen med TV-bølgene.
Og glem alternative løsninger som DAB og nødnettet: Begge er ironisk nok 100% avhengige av nettopp GPS. FM-nettet har vi allerede demontert.
Er det dette vi ønsker?
Alternativet til å handle er å vente passivt på at en fiendtlig stat, en solstorm eller bare en teknisk feil sender oss tilbake til steinalderen.
Vi trenger en løsning nå. Ikke i morgen, ikke når det er for sent – men i dag. BPS kan gjøre Norge robust og uavhengig av GPS-sårbarheten. Det eneste som kreves, er motet til å handle.
Det motet mangler dessverre fortsatt i Norge. Og det kan koste oss alt.