Svensk kriseberegning: Dette skjer med matforsyningen dersom importen stopper i august

Hva skjer med svensk matforsyning dersom all matimport stopper i midten av august 2026? Det har Lantbrukarnas Riksförbund (LRF) beregnet. I det hypotetiske krisescenarioet vil svensk tomatproduksjon ikke lenger dekke dagens forbruk fra 24. oktober, mens saue- og lammekjøtt følger i november og epler i desember. Beregningen viser hvordan forsyningen av ulike matvarer kan bli påvirket over tid dersom importen uteblir.

LRF presenterte scenarioberegningen i en pressemelding 19. oktober 2026. Utgangspunktet er et tenkt, langvarig importstopp som begynner i midten av august samme år.

Sverige importerer omtrent halvparten av maten som konsumeres i landet. For å synliggjøre sårbarheten har LRF brukt rapporter og statistikk fra Jordbruksverket til å beregne når innenlandsk produksjon ikke lenger vil tilsvare dagens forbruk av ulike matvarer.

Datoene i beregningen må derfor forstås i forhold til det hypotetiske importstoppet i august 2026. De beskriver ikke en pågående matmangel i Sverige.

Hold varmen i vinter – med Norges eneste anbudstjeneste for ved

Tomater først – kornvarer varer lengst

Ifølge LRFs beregninger vil svensk produksjon av tomater ikke lenger dekke dagens forbruk fra 24. oktober 2026, drøyt to måneder etter det tenkte importstoppet.

For saue- og lammekjøtt er den beregnede datoen 19. november, mens epler følger 1. desember.

Beregningen viser videre at svensk osteproduksjon ikke lenger vil dekke dagens forbruk fra 9. januar 2027. For storfekjøtt er datoen 16. mars, mens svinekjøtt følger 9. juni.

Korn, inkludert fôr, er den produktgruppen i oversikten som har den seneste beregnede datoen. Her angir LRF slutten av september 2027, mer enn ett år etter det hypotetiske importstoppet.

Beregningene viser omtrent når svensk produksjon ikke lenger tilsvarer dagens konsum. Det betyr ikke nødvendigvis at de aktuelle matvarene fysisk vil være utsolgt på disse datoene.

Guide til å velge riktig hodelykt

Matberedskap handler også om produksjonskapasitet

LRF understreker at Sveriges matforsyning er avhengig av handel med omverdenen. Avhengigheten gjelder ikke bare ferdige matvarer, men også viktige innsatsfaktorer til landbruket.

Blant disse trekker organisasjonen frem drivstoff, mineralgjødsel, fôr og plantevernmidler.

Ifølge LRF viser scenarioberegningen hvorfor matberedskap ikke bare handler om lagre. Organisasjonen peker på at evnen til å håndtere en krise også avhenger av hvor mye mat som faktisk produseres innenlands, og om landbruket har tilgang til innsatsfaktorene som kreves for å opprettholde produksjonen.

– Det vi produserer i fredstid, er også det vi har å støtte oss på i en krise. Derfor må Sverige sikre at alle politiske beslutninger tar hensyn til matproduksjonen, slik at vi kan produsere mer mat her hjemme i Sverige, sier LRFs nestleder Mikala Johnsson, oversatt fra svensk.

Slik velger du riktig kikkert: En guide til ditt neste kjøp

Peker på tre utfordringer for svensk landbruk

Samtidig som LRF mener Sverige må styrke sin innenlandske matproduksjon, beskriver organisasjonen en krevende situasjon for mange svenske landbruksbedrifter.

LRF peker på tre utfordringer: høye kostnader, omfattende regelverk og usikkerhet rundt fremtidige investeringer i svensk matproduksjon i forbindelse med forhandlingene om EUs kommende langtidsbudsjett.

Organisasjonen omtaler kombinasjonen som en «trippelsmocka».

Ifølge LRF reduserer presset lønnsomhet mulighetene for å investere i økt produksjon, ny teknologi og styrket beredskap.

Organisasjonen mener dette også påvirker Sveriges mulighet til å øke matproduksjonen i en krisesituasjon.

Krever tre politiske endringer

På bakgrunn av sårbarheten i svensk matforsyning etterlyser LRF politiske tiltak på tre områder.

For det første vil organisasjonen at alle politiske beslutninger skal vurderes opp mot konsekvensene for svensk matproduksjon. Regjering, riksdag, regioner og kommuner bør ifølge LRF systematisk vurdere hvordan beslutninger om blant annet arealbruk, energi, transport, miljøkrav, offentlige anskaffelser og tillatelser påvirker evnen til å produsere mat.

For det andre ønsker LRF et nasjonalt mål om økt svensk matproduksjon og styrket selvforsyningsevne. Organisasjonen mener også at regioner og kommuner må integrere matforsyning i sitt beredskaps- og utviklingsarbeid.

Det tredje kravet handler om lønnsomhet og investeringer. LRF ønsker mindre regelbyrde, raskere tillatelsesprosesser og bedre forutsetninger for investeringer i matproduksjon, energi og kritiske innsatsfaktorer.

Organisasjonen mener også at kommuner og regioner kan bidra gjennom offentlige anskaffelser, arealplanlegging og regional utviklingspolitikk som styrker svenske matprodusenters konkurransekraft og investeringsvilje.

Fra importstopp i august 2026 – slik utvikler LRFs beregnede forsyningsunderskudd seg

Tabellen viser når svensk produksjon av ulike matvarer ikke lenger vil tilsvare dagens forbruk, gitt et hypotetisk importstopp i midten av august 2026.

Matvare	Beregnet dato
Tomater	24. oktober 2026
Saue- og lammekjøtt	19. november 2026
Epler	1. desember 2026
Ost	9. januar 2027
Rapsolje	25. januar 2027
Rapsmel	3. februar 2027
Hodekål	15. februar 2027
Storfekjøtt	16. mars 2027
Meieriprodukter	1. mai 2027
Svinekjøtt	9. juni 2027
Løk	22. juni 2027
Sukker	1. juli 2027
Matpoteter	19. juli 2027
Gulrøtter	28. juli 2027
Korn, inkludert fôr	Slutten av september 2027

Om beregningen: Datoene er basert på LRFs egne beregninger av forsyningsevnen innen ulike produktgrupper, med utgangspunkt i Jordbruksverkets rapport Förslag på mål och uppföljningsmetoder för svensk livsmedelsproduktion (2025). For ost er tall fra Jordbruksverkets statistikkdatabase benyttet. Beregningene bygger på produksjons- og konsumstatistikk.

Det er en scenarioberegning, ikke en beskrivelse av faktisk varemangel eller en prognose for når svenske butikker vil gå tomme for mat.

Kilde: Lantbrukarnas Riksförbund (LRF), pressemeldingen «Importstopp – då börjar maten ta slut», publisert 19. oktober 2026.