Kritiske svakheter i havnene truer beredskapen

Ny rapport viser at dagens norske havnestruktur har flere kritiske svakheter som truer forsyningssikkerhet, beredskap og grønn omstilling i årene som kommer. Bildet er fra Drammen Havn. Jill Johannessen Samfunnsbedriftene
Dagens norske havnestruktur har flere kritiske svakheter som truer forsyningssikkerhet, beredskap og grønn omstilling i årene som kommer.
Det viser en fersk rapport som DNV har laget på oppdrag fra Norske Havner – havnenes egen arbeidsgiver- og interesseorganisasjon.
– Rapporten peker på at havnene spiller en nøkkelrolle i nasjonal logistikk, men at strukturen, styringen og investeringene ikke er tilpasset framtidens behov, sier Ingvar M. Mathisen som er styreleder i Norske Havner og direktør i Oslo Havn.
Mange svakheter
Rapporten har fått navnet «Drivere og tiltak for en robust norsk havnesektor», og lister opp en rekke svakheter ved dagens havnesektor:
- Fragmentert styring og fravær av en helhetlig, nasjonal strategi.
- Begrenset kapasitet til å håndtere økende godsmengder og nye krav.
- Sårbarhet for klimarelaterte hendelser og geopolitisk uro.
- Utdatert infrastruktur og varierende teknologisk modenhet mellom havnene.
- Svak prioritering av havne i nasjonal transport- og beredskapsplanlegging.
- Store investeringer uteblir eller skjer ukoordinert.
– Vi står overfor store endringer i både klima, teknologi og geopolitikk, sier direktør Kjell-Olav Gammelsæter i Norske Havner.
– Vi kan ikke lene oss tilbake og tro at havnene våre er rustet for framtiden. Skal vi være sikre på at varer, energi og forsyninger kommer fram – også i kriser – må vi samordne bedre, investere mer og heve ambisjonsnivået, sier han.
Forbedringer
DNV-Rapporten peker på flere grep som kan gi en mer robust havnesektor:
- Etablere en nasjonal styringsstruktur for havnene, forankret i Samferdselsdepartementet.
- Opprette et nasjonalt havnefond for strategisk viktige anlegg.
- Innføre felles digitale løsninger for booking, anløp og fakturering.
- Klassifisere havner etter funksjon og kritikalitet for bedre prioritering av investeringer.
- Utvikle felles beredskapsstandarder og maler for samspill mellom sivile og militære aktører.
Kjell-Olav Gammelsæter mener rapporten viser at politikerne må ta grep:
– Dette er ikke bare et bransjeanliggende. Havnene er kritisk infrastruktur på linje med jernbane, vei og strømnett. Når vi ser økende geopolitiske spenninger og strengere klimakrav, må havnene behandles som en del av beredskapsapparatet.
Han understreker at bedre koordinering ikke betyr å svekke lokale havner.
– Vi ønsker å beholde lokalt tilbud og eierskap, men havnene må inngå i en større plan. Det handler om å sikre at hele havnesystemet drar i samme retning.
Flere tiltak
DNV-rapporten lister også opp andre aktuelle tiltak:
- Opprette et nasjonalt havneråd for strategisk koordinering.
- Gjennomføre en nasjonal kartlegging av kritisk infrastruktur i havnene.
- Prioritere havneinvesteringer i Nasjonal transportplan (NTP).
- Utvikle felles beredskapsstandarder og øvelser på tvers av havner.
- Etablere insentivordninger for utslippsreduksjon og grønn teknologi.
– Rapporten er en tydelig beskjed til oss alle: Uten målrettet handling kan vi miste både konkurransekraft og beredskap, sier Kjell-Olav Gammelsæter.
Videre lesning
Relaterte saker
Grenskraft 2026
Dette er den første store sivilmilitære øvelsen mellom Norge og Sverige etter at Sverige ble medlem av NATO. Grenskraft 2026 er en…
Norge og Polen signerte erklæring om strategisk partnerskap
Statsminister Jonas Gahr Støre og Polens statsminister Donald Tusk signerte i dag en erklæring om et strategisk partnerskap. – Norge og Polen…
Nordmenns kunnskaper om kart og kompass er for dårlig: – Lær dere grunnleggende navigasjon
Under halvparten av nordmenn mener de har nok kunnskap til å finne fram uten digitale hjelpemidler. Det er urovekkende mener Nasjonal kommunikasjonsmyndighet…
