{"id":598,"date":"2026-02-10T17:14:50","date_gmt":"2026-02-10T16:14:50","guid":{"rendered":"https:\/\/www.sikkerhetsavisen.no\/?p=598"},"modified":"2026-02-10T17:14:51","modified_gmt":"2026-02-10T16:14:51","slug":"dnv-advarer-i-ny-rapport-falsk-digital-trygghet-blant-norske-virksomheter","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.sikkerhetsavisen.no\/dnv-advarer-i-ny-rapport-falsk-digital-trygghet-blant-norske-virksomheter\/","title":{"rendered":"DNV advarer i ny rapport: \u2013 Falsk digital trygghet blant norske virksomheter"},"content":{"rendered":"\n

Norske virksomheter som forvalter kritisk infrastruktur m\u00e5 ikke hvile p\u00e5 laurb\u00e6rene, advarer DNV Cyber etter stor kartlegging.<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Mer enn halvparten (55 %) av norske toppledere som jobber i virksomheter med kritisk infrastruktur, er trygge p\u00e5 organisasjonens evne til \u00e5 h\u00e5ndtere cybertrusler. Den viktigste \u00e5rsaken til denne tryggheten er imidlertid tidligere suksess med \u00e5 respondere raskt og effektivt p\u00e5 angrep. Det kan bidra til en falsk trygghet, if\u00f8lge rapporten \u00abHow Cyber Resilient is Norway?\u00bb.<\/em>   <\/p>\n\n\n\n

\u2013 Det som sikret oss i g\u00e5r, vil ikke sikre oss i morgen. To tredeler av norske toppledere i v\u00e5re mest samfunnskritiske industrier rapporterer \u00f8kning i cyberangrep. Samtidig blir truslene mer sofistikerte, med angrep som utnytter s\u00e5rbarheter i leverand\u00f8rkjeder og forsterkes av kunstig intelligens, sier Arve Johan Kalleklev, direkt\u00f8r i DNV Cyber. <\/p>\n\n\n\n

Den nye rapporten fra DNV Cyber baserer seg p\u00e5 en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse blant 200 toppledere i norske virksomheter innen kritisk infrastruktur og 500 personer i befolkningen. Kritisk infrastruktur omfatter blant annet energi, transport, vann, helse, finansielle tjenester og andre systemer som er avgj\u00f8rende for samfunnet, \u00f8konomien og nasjonal sikkerhet. 

Norge skiller seg positivt ut<\/strong> 
DNV Cyber Threat Intelligence sporer p\u00e5st\u00e5tte, mistenkte og bekreftede angrep og datainnbrudd. I 2025 ble det observert 21 cyberhendelser som rammet norske organisasjoner, sammenlignet med 60 i Sverige, 44 i Finland og 41 i Danmark.  <\/p>\n\n\n\n

\u2013 \u00c5 basere seg p\u00e5 tidligere sikkerhetstiltak kan v\u00e6re farlig. Vi har ikke opplevd like mange vellykkede angrep mot v\u00e5r kritiske infrastruktur som v\u00e5re nordiske naboer, men tidligere suksess garanterer ikke robusthet i fremtiden. Med \u00f8kende geopolitiske spenninger og stadig mer sofistikerte angripere er trusselen mot kritisk infrastruktur grunnleggende annerledes enn f\u00f8r, sier Kalleklev.  <\/p>\n\n\n\n

Antallet cyberhendelser som DNV Cyber registrerte i Norge i 2025, kan reelt gjenspeile f\u00e6rre hendelser, men det kan ogs\u00e5 handle om en lavere vilje til \u00e5 offentliggj\u00f8re og fortelle om angrep. Begge deler kan skape en falsk trygghet, if\u00f8lge DNV Cyber. <\/p>\n\n\n\n

En av fire toppledere (26 %) i virksomheter innen kritisk infrastruktur mener at det er sannsynlig at et cyberangrep vil ramme Norges \u00f8konomi med omfattende konsekvenser for n\u00e6ringslivet i 2026. En like stor andel tror at et angrep kan f\u00f8re til midlertidig bortfall av en samfunnskritisk funksjon. 

KI- og leverand\u00f8rkjedeangrep<\/strong> 
Nesten to av tre (65 %) topplederne mener det ville f\u00e5tt umiddelbare konsekvenser for driften dersom deres viktigste eksterne leverand\u00f8rer ble kompromittert. Samtidig er bare fire av ti (40 %) trygge p\u00e5 cybersikkerheten til sine kritiske leverand\u00f8rer. <\/p>\n\n\n\n

\u2013 Leverand\u00f8rkjeder er akillesh\u00e6len i cybersikkerheten. Virksomheter med samfunnskritisk infrastruktur m\u00e5 h\u00e5ndtere geopolitisk risiko i leverand\u00f8rkjeder, men ogs\u00e5 adressere et bredere problem knyttet til leverand\u00f8rkonsentrasjon og avhengighet. Hvis alle selskaper har avtaler med et begrenset antall leverand\u00f8rer og IT-akt\u00f8rer, blir v\u00e5r kritiske infrastruktur mer s\u00e5rbar, sier Anne Wahlstr\u00f8m, Head of OT Cybersecurity Advisory i DNV Cyber.  <\/p>\n\n\n\n

Bare to av fem norske toppledere (38 %) sier at organisasjonene deres er forberedt p\u00e5 hackernes \u00f8kende bruk av KI sammenlignet med 47 % i Danmark og 52 % i Finland. KI senker allerede terskelen for b\u00e5de nye og etablerte angripere.  <\/p>\n\n\n\n

\u2013 Det er lett \u00e5 undervurdere hvor raskt angripernes kapasitet utvikler seg. Cybercrime-as-a-service gj\u00f8r at selv personer med begrensede tekniske ferdigheter kan gjennomf\u00f8re angrep. Der det tidligere kunne ta hackere uker fra \u00e5 oppdage en s\u00e5rbarhet til \u00e5 utnytte den, tar det med bruk av KI bare noen f\u00e5 dager. KI kan ogs\u00e5 redusere tiden det tar \u00e5 kartlegge m\u00e5l for sofistikerte phishing-fors\u00f8k betydelig, sier Wahlstr\u00f8m.  

Hull i beredskapen<\/strong> 
Over halvparten av de norske topplederne (52 %) ser robustheten i kritisk infrastruktur som noen andres ansvar. Dette utgj\u00f8r et hull i den nasjonale beredskapen, som DNV Cyber p\u00e5pekte i en pressemelding 5. februar<\/a> \u2013 i forkant av at norske myndigheter publiserer sine trusselvurderinger for 2026. <\/p>\n\n\n\n

If\u00f8lge DNV Cybers kartlegging er norske innbyggere de mest tilb\u00f8yelige i Norden til \u00e5 tro at landets kritiske infrastruktursystemer er trygge mot cyberangrep (57 % mot et nordisk snitt p\u00e5 48 %). Omtrent halvparten av den norske befolkningen sier de er forberedt p\u00e5 et st\u00f8rre cyberangrep som forstyrrer internett (46 %), elektroniske betalinger (47 %), str\u00f8m (49 %), tilgang til dagligvarebutikker (55 %) og vann (57 %). Den norske befolkningen er ogs\u00e5 mindre tilb\u00f8yelig enn folk i nabolandene til \u00e5 tro at en samfunnsforstyrrende cyberhendelse kan ramme landet i l\u00f8pet av de neste to \u00e5rene (47 % i Norge mot 60 % i Sverige). 

Rapporten\u202fHow Cyber Resilient is Norway?\u202fgir <\/em>syv anbefalinger for \u00e5 styrke Norges evne til \u00e5 respondere p\u00e5 cybertrusler: <\/p>\n\n\n\n