Energi2050 ber om styrket innsats for energisikkerhet

Den økende globale usikkerheten og det skjerpede trusselbildet mot energiforsyningen gjør det nødvendig med en mer målrettet og kunnskapsbasert satsing på energisikkerhet. Energi2050 har derfor sendt et innspill til Energidepartementet med en oppfordring om å intensivere forskningen og styrke beredskapen på dette avgjørende området.

Energisikkerhet omfatter hele bredden av norsk energisektor – fra olje og gass til fornybar energi og havbunnsmineraler – og krever en helhetlig tilnærming. Norge står overfor et sikkerhets- og trusselbilde som er mer komplekst og uforutsigbart enn på flere tiår. Krigen i Ukraina, økende stormaktrivalisering, cybertrusler og klimaendringer skaper nye utfordringer for både nasjonal og europeisk sikkerhet. Samtidig er det avgjørende å styrke samarbeidet med EU, NATO og nordiske land om kunnskapsdeling og felles beredskap.

– Energisikkerheten utfordres nå av reelle og stadig mer sammensatte trusler. Energi er selve fundamentet i et moderne samfunn, og uten trygg tilgang til energi svekkes både nasjonal sikkerhet, økonomisk stabilitet og samfunnets evne til å håndtere kriser. Energi2050 foreslår derfor en betydelig styrking av forskningsinnsatsen på energisikkerhet, med særlig vekt på beredskap, motstandsdyktighet og samarbeid på tvers av sektorer, sier styreleder i Energi2050, Arne Gürtner.

Energi2050 anbefaler at forskningsinnsatsen på energisikkerhet styrkes betydelig, både tematisk og finansielt. Blant de prioriterte tiltakene er:

• Etablering av en nasjonal satsing på forskning, utvikling og innovasjon (FoUI) som styrker beredskap og motstandsdyktighet i energisystemet og tilhørende verdikjeder.
• Tverrsektorielt forsknings- og innovasjonssamarbeid om energisikkerhet, som fremmer kunnskapsdeling, felles risikoforståelse og samarbeidsmodeller.
• Utvikling av multidisiplinære energisystemmodeller som tar hensyn til forsyningssikkerhet under kriser, angrep og sabotasje.
• Investering i teknologi og metoder for å håndtere sammensatte trusler, inkludert cyberangrep og sabotasje, samt avansert overvåkning og autonome systemer for sikring av kritisk infrastruktur.
• Styrket kapasitet for reparasjon og gjenoppretting av energiforsyningen, inkludert beredskapslager og alternative forsyningslinjer.
• Økt samarbeid mellom offentlig, privat, sivile og militære aktører, samt internasjonalt samarbeid gjennom EU, NATO og Norden.